«Livet i en boble»
Å ligge innlagt på sykehus fjerner en ganske mye fra virkeligheten og det livet som foregår på utsiden.
Sykehuset er som en egen liten verden hvor alt følger klokken til punkt å prikke hver eneste dag – det være seg ukedager som helger. Det eneste som endres er vaktskiftet på avdelingen(e).
Jeg var totalt underlagt og opptatt av sykehusets rutiner med oppvåkning, daglige blodprøver, stell, medisinering, oppfølging av lege(r), kontroller, besøk av venner og familie og det som ellers foregår innenfor sykehusets fire vegger. Det føltes som om jeg levde i min egen lille boble….
Verden utenfor gikk sin vante gang, men jeg begynte å bli distansert og fremmed til livet utenfor. Var kun opptatt av det som skjedde meg og som vedrørte min helsetilstand. Det føltes som om verdenen utenfor stoppet opp, sluttet å eksistere og at alt foregikk kun her og nå innenfor disse kalde sykehusveggene – som om ingenting var eller kunne være viktigere enn det som hendte meg her og nå…..
De fleste på utsiden – foruten familie, venner og bekjente – kjente hverken meg, hva som hadde skjedd med meg eller andre som lå innlagt og jeg kjente ikke dem og deres liv. Jeg brydde meg ikke om dem og de brydde seg ikke om meg. Livet foregikk kun i min egen boble og livet utenfor boblen stod stille……
Photo; Annette Nielsen og Vibeke Sahl