Klokke_VSA2114Endelig kom ambulansen…..alt skjedde så raskt….på med krave, opp på brettet, over på båren og inn i ambulansen. Husker enda smertene som jaget igjennom kroppen, problemene med å puste, den intense kvalmen….Før jeg visste ordet av det var vi på sykehuset og ble tatt imot av traumeteamet.

”Deretter husker jeg klokken…tiden….minuttene som gikk”

Deretter husker jeg klokken….tiden…minuttene som gikk……hvor opptatt jeg var av alt utenom det som skjedde rundt meg. Jeg var i sjokk og trodde at det kun var noen skrammer og småskader, selv da de klippet av meg klærne og ønsket å kontakte mine nærmeste pårørende…. Helt unødvendig ifølge min irrasjonelle tenking. Jeg skulle jo hjem så snart de hadde fått sjekket meg og innsett at det ikke var noe alvorlig galt. Det kunne vel ikke ta så lang tid!?

”Kom jeg til å rekke å hente barna?”

Jeg var mer opptatt av om jeg kom til å rekke å hente barna på SFO og i barnehage enn hva som foregikk rundt meg og inni meg selv. Sjekk av personalia, tilkalling av de nærmeste pårørende, blodprøver, måling av blodtrykk, sjekk av pupiller, puls etc. Stirret konstant på klokken, på minuttene som gikk…ville jeg rekke det? Klokken var ikke engang 12 enda….dette kunne vel ikke ta mer enn et par timer…Allikevel tiden gikk og jeg tenkte…kanskje jeg ikke rekker å hente barna!? Det ble derfor viktigere for meg at de fikk påkalt noen for å hente barna enn å tilkalle de nærmeste pårørende – i tilfelle jeg ikke skulle rekke det.

”Før jeg visste ordet av det lå jeg på operasjonsbordet. Klokken nærmet seg 13….”

Deretter begynte tiden å renne ut ved at jeg måtte transporteres til røntgen og til CT av hode og kropp… Det ble konstatert brudd av 3 ribben, mulig brudd i nakke, punktert og skadet lunge samt indre blødninger. Før jeg visste ordet av det lå jeg på operasjonsbordet. Klokken nærmet seg 13…. Jeg var våken under hele operasjonen og måtte en gang per minutt holde pusten i 10 sekunder for de opererte etter bilder. Fulgte enda med på klokken….tiden som gikk. Operasjonen tok så lang tid! Jeg var ferdig operert ca klokken 15:30 og ble da sendt opp på intensivavdelingen for overvåking det neste døgnet. Jeg kom ikke til å rekke barnehagen og SFO´en. Heldigvis hadde jeg sikret meg en back up for henting av barna….